Påfyll

Hverdagen har en tendens til å oppsluke oss. Gjøremål, ærender, familie, jobb, husarbeid bare for å nevne noen. Vi har mange plikter som må gjøres, mye ansvar som ligger på våre skuldre. Da er det viktig med påfyll. Vi må ta ut noen av de tunge steinene fra sekken på ryggen og fylle på med noe som gleder oss.

Personlig er jeg som en jojo. Jeg er veldig glad når jeg er glad og ser veldig mørkt på ting når livet er hardt. Når det er på det verste er det veldig vanskelig å se lyset i tunnelen. Da føles det som om det alltid er like tungt og vanskelig! Men så kommer jeg til et punkt der det er bare til å brette opp armene og starte på nytt. Det er bare meg som kan snu det som er vanskelig inni meg. Det er ingen andre som ser følelsen som knyter seg i meg.


Jeg vet hva som gjør meg glad, jeg har alltid hatt en drøm om å stå på scenen med Mariah Carey og da er det bare en ting å gjøre. Hive ut mann å barn og skru opp volumet på anlegget. Christina Aguilera og Alicia Keys fyller rommet og jeg setter lungene på prøve! Frem med vaskekoster og ryddemanien jeg vet finnes en plass inni meg også.

Når alt er ryddet og vasket har jeg mistet stemmen av all gaulingen min. Men da er det uansett tid for en dusj. Mens jeg står der og lar det varme vannet strømme nedover kroppen skyller jeg av siste rest av mørke og langt i det fjerne hører jeg ytterdøren knirke og små prøvende føtter sniker seg inn i gangen. ”Hun er i dusjen, kysten er klar!” Familien er på plass igjen, de har fått ladet batteriene med middag hor farmor så nå er de klar for ny dyst. Det går ikke mer enn en halv dag før de igjen får bygge hytte av sofaputene og alle teppene. Forskjellen nå er at jeg ligger inne i hytten og ler med barna, jeg lager vafler og saft som de får ha i hytten, jeg har fått påfyll. Jeg har fått meg-tid og det føles så bra!

Etter hvert som utfordringene ved det å være mor, kone, husarbeider, taxisjåfør og alt det andre som hører med, så lærer jeg litt å litt å fylle på oftere og prøver å unngå de store fallene. De kommer med jevne mellomrom og jeg vet at de vil komme igjen. Men det blir lettere å lettere å takle og jeg vet at jeg alltid finner enden av tunnelen.

Så finn frem det som gjør deg glad, om det er å leke rockestjerne sånn som meg, eller hva det måtte være. Finn det frem og unn deg selv påfyll i sekken. Vi kan aldri bli kvitt alle steinene oppi der, men det er alltid mellomrom og plass til litt ekstra glede, som gjør hverdagen lettere å takle.

-Miriam