Jeg har gått med solbriller i dag!! Wohoo! Det er faktisk seks måneder siden sist så dette fortjener stor applaus! Jeg klappet faktisk i hendene av glede! Da jeg kom ut i bilen for å være taxi service i dag slo jeg på radioen, jeg elsker radio! Det er det koseligste som finnes. Det er som å være en del av verden, selv om man er helt alene.
Da jeg hadde sluppet av min bedre halvdel på flyplassen og var på vei tilbake kom nyhetene på. Jeg er av den sorten som er veldig ømfintlig for nyheter. Visst jeg hører for mye om krig og elendighet blir jeg oppgitt og føler meg liten og hjelpeløs. Det første nyhetsankeren kunne fortelle meg i dag var om rettsaken som hadde startet mot hun damen som druknet barnet sitt i en bøtte. Damen hevder selv at det ikke var et drap for hun skulle jo bare disiplinere jenten sin på et og et halv år. Hun innrømmer også mishandling av jenten, som blir for mye for meg å ramse opp her. Jeg blir skjelven og kvalm av å tenke på at det i det hele tatt går an. Jeg måtte ta av solbrillene for å tørke tårene mine og solen kunne likegjerne gått ned for min del. For en grusom og barbarisk verden. Jeg kjørte direkte til barnehagen og skolen og hentet barna mine og måtte holde rundt de begge to i fem minutter før de måtte bryte seg løs og spørre meg hva som feiler meg?
"Jeg er bare glad i dere. Så veldig, veldig glad i dere. Har dere hatt en fin dag?" Ungene er vant til mine litt rare utbrudd, så de hang seg ikke opp i det og lekte første mann til bilen som vanlig. På sånne dager har jeg lyst til å pakke kofferten og dra med meg ungene på fjellet. Langt fra nyheter og voldsmenn og mobbere!
Jeg er fremdeles kvalm. Det er tre timer siden jeg hørte denne nyheten og jeg klarte ikke å spise middag i dag. Nå skal jeg ta med ungene på butikken å kjøpe is. Is roer alltid ned et hjerte i brann. Så skal jeg dra hjem og gjøre alt jeg kan for at ungene mine skal få en fin kveld og ettermiddag. Jeg skal legge bak meg denne grusomme nyheten og ikke la det påvirke mer av dagen min. Jeg skal tenke litt til på den lille jenten og håpe at hun har det bedre der hun er nå. Ett minutts stillhet. Så skal jeg spise is med ungene mine og håpe at det er sol i morgen også.
Da jeg hadde sluppet av min bedre halvdel på flyplassen og var på vei tilbake kom nyhetene på. Jeg er av den sorten som er veldig ømfintlig for nyheter. Visst jeg hører for mye om krig og elendighet blir jeg oppgitt og føler meg liten og hjelpeløs. Det første nyhetsankeren kunne fortelle meg i dag var om rettsaken som hadde startet mot hun damen som druknet barnet sitt i en bøtte. Damen hevder selv at det ikke var et drap for hun skulle jo bare disiplinere jenten sin på et og et halv år. Hun innrømmer også mishandling av jenten, som blir for mye for meg å ramse opp her. Jeg blir skjelven og kvalm av å tenke på at det i det hele tatt går an. Jeg måtte ta av solbrillene for å tørke tårene mine og solen kunne likegjerne gått ned for min del. For en grusom og barbarisk verden. Jeg kjørte direkte til barnehagen og skolen og hentet barna mine og måtte holde rundt de begge to i fem minutter før de måtte bryte seg løs og spørre meg hva som feiler meg?
"Jeg er bare glad i dere. Så veldig, veldig glad i dere. Har dere hatt en fin dag?" Ungene er vant til mine litt rare utbrudd, så de hang seg ikke opp i det og lekte første mann til bilen som vanlig. På sånne dager har jeg lyst til å pakke kofferten og dra med meg ungene på fjellet. Langt fra nyheter og voldsmenn og mobbere!
Jeg er fremdeles kvalm. Det er tre timer siden jeg hørte denne nyheten og jeg klarte ikke å spise middag i dag. Nå skal jeg ta med ungene på butikken å kjøpe is. Is roer alltid ned et hjerte i brann. Så skal jeg dra hjem og gjøre alt jeg kan for at ungene mine skal få en fin kveld og ettermiddag. Jeg skal legge bak meg denne grusomme nyheten og ikke la det påvirke mer av dagen min. Jeg skal tenke litt til på den lille jenten og håpe at hun har det bedre der hun er nå. Ett minutts stillhet. Så skal jeg spise is med ungene mine og håpe at det er sol i morgen også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar