I'm such a big big fan...

Jeg har aldri vært av den typen som blir hysterisk når jeg ser en kjendis. Jeg har aldri forstått meg på de som står å hyler å skriker og til å med besvimer fordi de ser en kjent person. På hotell Cæsar har skuespillerne ferdig opptrykte bilder av seg selv med autografene sine på. Hvem som helst kan stikke innom å forsyne seg, uten en gang å ha møtt skuespilleren i levende live. 

Det var en som spurte meg for noen dager siden om jeg hadde fått autografene til skuespillerne jeg har vært på jobb med nå, men da svarte jeg like godt; " Hva skal jeg med det?" Det er kjekkere med et bilde med meg og skuespilleren, men det er mer for minnene enn noe ant. Vi tar masse bilder på sett og det er stas. Det var en person på settet som ble veldig stresset og flau foran den ene skuespilleren. Det som skjedde da var at skuespilleren også ble det. For min egen del er det beste å ikke sjekke ut kjendisene før jeg møter dem. Jeg legger vekk alt som har med tabloider og IMDB å gjøre, jo mindre jeg vet jo lettere er det å faktisk bli kjent med de som de normale menneskene de er. 

Gabriel Byrne var ferdig med opptakene sine i går og etter en lang avskjedsrunde fulgte jeg han til togstasjonen. Det han kunne fortelle meg var at de fleste kjendiser blir veldig høy på seg selv i begynnelsen når de blir kjent. Det er ikke så rart at det skjer, det er i grunnen en naturlig reaksjon på all oppmerksomheten de får. Det er tross alt ikke de selv som hyper det opp. Men så har du de som ikke klarer å komme ned igjen på jorden etter hvert og det er de som oftest får navnet Diva. I mellom alle røverhistoriene til Gabriel om Antonio Banderas og diverse andre, stopper han opp å spør meg om jeg skal være med crewet videre til Bulgaria for resten av innspillingen. "Sorry to say, but I am just the local help." Toget tøffer inn på stasjonen og Byrne tar meg i skuldrene og ser meg i øynene. "It really is the people who makes the movie! Thanks for everything" Disse ordene, etterfulgt av et kyss på kinnet, følte jeg meg plutselig litt starstruck! Det er jammen fint at en så kjent mann er så ydmyk og omsorgsfull. 

Jeg tror uansett ikke det er det jeg kommer til å huske om ti år. Jeg tror heller det er de jentene jeg bodde sammen med. Eller de spanske damene jeg satt på gulvet med på produksjonskontoret til halv ett om natten og planlagte neste opptaksdag. Eller snøscooter gutta på Finse. Store, sterke, flotte norske menn, som ytte en helt fantastisk service til alle oss som vasset forgjeves rundt i snøen! 

Det har vært en flott opplevelse å jobbe på min første spillefilm. Selv om jeg er så sliten at jeg er kvalm og har gått ned minst 3kg, så gleder jeg meg til neste. I'm such a big big fan...of people <3