Vi kommer hjem fra jobb, skole, barnehage og hjemme møter hunden oss med logrende hale. Alltid like glad for å se oss. Det er godt å være hjemme etter en lang dag. Vi jobber hardt alle mann, både store og små. Det hadde vært godt med en ferie. Bare en liten en.
Etter alle regninger er betalt, alle har de klærene de trenger, kjøleskapet er fullt, bilene har fått påfyll, hunden har fått en sekk til med fôr. Alle er fornøyde. Men det er ikke så veldig mye til overs. Ikke så mye til overs å spare en gang. Men vi sparer for å dra på ferie. Vi har godt av det alle sammen.
Minste mann er i barnehagen hver dag i 6-8 timer. Desibel nivået der er konstant for høyt. Det er hele tiden noen som spør han om noe, vil leke, løpe, synge. Aldri et ledig minutt til å bare hvile hodet. Slappe av litt i kroppen. Så vidt jeg har forstått, så får han ikke fred på toalettet en gang. Det er ikke rart guttungen slukner i bilen på vei hjem. Jeg snur meg å ser på ham og jeg kjenner at det er litt sårt. Han fortjener en god ferie.
2. klassingen vår jobber hardt med å takle hverdagens utfordringer. Om kvelden når lillebror er lagt og hun endelig kan få litt alene tid med oss voksne, bare til å spille kort eller prate, da nyter hun det. Når hun kommer i seng ligger hun å tenker på alle dagens hendelser, inntrykk og situasjoner som har skjedd. Det er ikke like lett å takle alle konfliktene og diskusjonene som skjer i løpet av en dag på skole og sfo. Det er mye drama blant jentene og det er ikke så lett å imponere guttene heller, som bare tenker på fotball. I tillegg skal hun ha plass til alt det nye hun lærer i klassetimene. Når hun kommer hjem og skal begynne på leksene, så ender det ofte i griningen fordi hun er utslitt. Hodet er fullt og hun sovner i middagsfatet. Det er veldig morsomt og vi tar bilde av henne og snap og sender til hele familien. Men så får vi dårlig samvittighet, stakkar jente, hun prøver jo bare så godt hun kan! Hun hadde hatt godt av en god, lang, avslappende ferie.
Ungene sitter sovende å ser på TV. De beveger ikke en muskel. De voksne sitter på hver sin Ipad og tråler nettet etter en rimelig ferie. Bare en liten en. En uke eller ti dager. Regnet trommer på ruten utenfor og vi lengter etter sol og varme. Det er flere alternativer vi kunne hatt råd til, men det er utenfor skolefri. I feriene stiger prisene til over det dobbelte! Vi vil jo bare ha litt sol og varme. Vi er tom for D vitaminer hele gjengen. Er dette for mye forlangt? Vi er flinke, oppegående foreldre, som tar læringen til 2.klassingen vår alvorlig. Vi kunne tatt med lekser og vi lærer henne jo om ting langs turen hele veien. En uke vekke med litt påfyll for henne hadde nok gjort godt. Kanskje hun hadde kommet tilbake med ny giv? Istedenfor å gråte over leksene så hadde hun fått de unna i en fei slik hun faktisk pleier! Skal vi snike til oss en uke? Det er jo verdt det for å få harmonien i familien tilbake? Eller er det helt for gale at en 2. klassing tar seg fri en uke fra skolen?
Etter alle regninger er betalt, alle har de klærene de trenger, kjøleskapet er fullt, bilene har fått påfyll, hunden har fått en sekk til med fôr. Alle er fornøyde. Men det er ikke så veldig mye til overs. Ikke så mye til overs å spare en gang. Men vi sparer for å dra på ferie. Vi har godt av det alle sammen.
Minste mann er i barnehagen hver dag i 6-8 timer. Desibel nivået der er konstant for høyt. Det er hele tiden noen som spør han om noe, vil leke, løpe, synge. Aldri et ledig minutt til å bare hvile hodet. Slappe av litt i kroppen. Så vidt jeg har forstått, så får han ikke fred på toalettet en gang. Det er ikke rart guttungen slukner i bilen på vei hjem. Jeg snur meg å ser på ham og jeg kjenner at det er litt sårt. Han fortjener en god ferie.
2. klassingen vår jobber hardt med å takle hverdagens utfordringer. Om kvelden når lillebror er lagt og hun endelig kan få litt alene tid med oss voksne, bare til å spille kort eller prate, da nyter hun det. Når hun kommer i seng ligger hun å tenker på alle dagens hendelser, inntrykk og situasjoner som har skjedd. Det er ikke like lett å takle alle konfliktene og diskusjonene som skjer i løpet av en dag på skole og sfo. Det er mye drama blant jentene og det er ikke så lett å imponere guttene heller, som bare tenker på fotball. I tillegg skal hun ha plass til alt det nye hun lærer i klassetimene. Når hun kommer hjem og skal begynne på leksene, så ender det ofte i griningen fordi hun er utslitt. Hodet er fullt og hun sovner i middagsfatet. Det er veldig morsomt og vi tar bilde av henne og snap og sender til hele familien. Men så får vi dårlig samvittighet, stakkar jente, hun prøver jo bare så godt hun kan! Hun hadde hatt godt av en god, lang, avslappende ferie.
Ungene sitter sovende å ser på TV. De beveger ikke en muskel. De voksne sitter på hver sin Ipad og tråler nettet etter en rimelig ferie. Bare en liten en. En uke eller ti dager. Regnet trommer på ruten utenfor og vi lengter etter sol og varme. Det er flere alternativer vi kunne hatt råd til, men det er utenfor skolefri. I feriene stiger prisene til over det dobbelte! Vi vil jo bare ha litt sol og varme. Vi er tom for D vitaminer hele gjengen. Er dette for mye forlangt? Vi er flinke, oppegående foreldre, som tar læringen til 2.klassingen vår alvorlig. Vi kunne tatt med lekser og vi lærer henne jo om ting langs turen hele veien. En uke vekke med litt påfyll for henne hadde nok gjort godt. Kanskje hun hadde kommet tilbake med ny giv? Istedenfor å gråte over leksene så hadde hun fått de unna i en fei slik hun faktisk pleier! Skal vi snike til oss en uke? Det er jo verdt det for å få harmonien i familien tilbake? Eller er det helt for gale at en 2. klassing tar seg fri en uke fra skolen?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar