Hønemor?

1. Hønemor - moren som må ha kontroll og slipper ikke kyllingene sine av syne. 
2. Tigermor - moren som pusher ungene sine til å bli alt det hun selv aldri klarte. 
3. Haremor - moren som aldri er tilstedet. 

Kjenner du deg igjen i en av disse kategoriene som er satt veldig på spissen? Jeg må vel innrømme at jeg er noe til hønemor. Jeg bekymrer meg alltid for om kyllingene mine har det bra når jeg ikke er der og selv kan sørge for det. Det er nok derfor jeg ikke tåler dårlige nyheter, som globaloppvarming og terrortrusler også. Hvordan skal det gå med de stakkars barna våre i denne grusomme verden?

Noe som også putter meg i hønemorkategorien må være min absolutt avsky for haremoren. At en mor ikke stiller opp for sine barn og hjelper de til å takle hverdagen er uforståelig for meg. Vingene til hønemor detter i bakken og tårene triller bare av tanken! Tigermammaen bryr seg i det minste om barna sine, uansett hvor hardt hun pusher de. Hun vil aldri la barna sine i stikken og drive med omsorgssvikt. Vil hun vel?

Jeg var på foredrag med Jannecke Hagavik og hørte henne fortelle om forskjellige historier av døtre som forteller om sine mødre. Det er det hun skirver om i boken sin også. "Sannheten om mor". 
Det som skremmer meg mest er at det er ingen oppskrift. Ingen bruksanvisning i det å være foreldre. Du må hele tiden bruke skjønn og din egen dømmekraft. 50% av befolkningen må i dag også gjøre det alene fordi det er så mange som skiller seg. De må stole ene og alene på seg selv. Hønemor gjemmer seg bak vingene sine og de små, tynne bena skjelver av frykt! 

Da jeg giftet meg sa min bror i en tale: "Når du får barn selv, tilgir du dine foreldre alt." Man blir veldig reflektert når man får barn selv og man skjønner hvorfor ens egne foreldre har tatt de valgene de har gjort. Mange av de hvertfall! 

Når jeg ser på mine to barn som sitter på gulvet å leker sammen, de smiler og ler. Da legger hønemor seg til å sove, med fred i sinnet. Når det er noe barna ikke får til har min mann lært meg å ikke springe bort med det samme for å hjelpe. Så da må jeg binde vingene til hønemor fast mens jeg ser på den lille kroppen som fortvilet prøver å ordne opp selv. Jammen går det fint. Stoltheten lyser av han og jeg ser en gnist i øynene hans som jeg ikke har sett før. Mens hønemor klukker forvirret rundt i ring. Jeg kan nok lære noe av tigermamma. 

Det aller vanskeligste for en hønemor som meg, det er å lære noe fra haremor. Når kyllingene skal ut av rede og klare seg selv ute i den store, stygge verden da sitter hønemor igjen hjemme og ruger for harde livet. Bare for å oppdage at redet er tomt. Det er ingen egg igjen. Det er tøft å skal skilles fra barna som har vært en del av deg. De gjør det tøft også når de gråter og tviholder i jakken din. Barnehage personalet må dra guttungen fra meg og han sitter med krokodilletårer i vinduet og vinker når jeg går. Fem minutter etter kan en ristende hønemor lese gjennom tårevåte øyne på telefonen sin: 

            "Gutten din har det fint, han løper 

              rundt her og leker med de andre guttene, 

              ha en fin dag!" 

Ha en fin dag? Visst hønemor hadde hatt hale, hadde hun puttet den godt mellom bena for dagen hennes er ødelagt. Det jeg kan lære av haremor er å slippe litt mer taket. Jeg synes jo barnehagen er fantastisk på så mange måter, barna lærer sosialisering på et nivå som jeg aldri hadde klart selv. Det er også klart at ungene skal gå på skolen, ikke tvil i mitt sinn. Men er det lov å si at det gjør vondt i hønemor hjerte? Hønemor er redd for mobbing, overgrep, erting og hønemor VET at ungene hennes ikke får den samme oppmerksomheten, stellet og omsorgen som hun gir hjemme. Men så er det denne realistiske harmoren da, jeg vet jeg må gi slipp. Jeg må være sterk og støtte ungene så godt jeg kan når jeg kan. For ut av redet må de. Jeg vil jo ha et liv jeg også. Hønemor skal jo også ut i verden og gjøre noe...


Xoxo Hønemor